Timisoara – Europas kulturhovedstad 2021

NO | : Timișoara er med sine 319000 innbyggere Romanias tredje største by - etter Bucuresti og Cluj Napoca, men foran Iasi og Constanta, Timisoara er administrasjonsby for fylket Timis.Det store flertallet i byen er rumenere, registrerte minoriteter er tyskere, ungarere og serbere. Timisoara er kjent internasjonalt som byen der revolusjonen mot kommunistregimet startet i 1989 - men Timisoara er mer enn "revolusjonsbyen". At Timisoara har blitt kåret til EUROPAS KULTURBY 2021 forteller mye om byens evne til å ta tak og tenke framover - og vise initiativ.

Timisoara er pr 2016 blitt en kommunikasjonshub av dimensjoner etter at RYANAIR har åpnet base på byens flyplass. - Fra før har rumenske Carpatair brukt byen som base, mens andre lavprisselskaper som WIZZ AIR sammen med Tarom og Lufthansa har brukt og bruker byens flyplass ca 10 km utenfor sentrum som stopover til og fra utenlandske destinasjoner. Fra Timisoara kan man fly direkte til og fra byer som Barcelona, Berlin, București Londra, Madrid, Milano, Munchen, Roma og Paris

Fra 2017 vil man kunne fly innenlands på direktestrekningene Constanta - Timisoara, Iasi - Timisoara i tillegg til den nåværende ruten Bucuresti - Timisoara. Billettprisene på disse rutene er allerede notert som Europas laveste priser på innenlandske flybilletter.

Byen er også et stoppested på veien for reisende til Serbia og Beograd. Det er også direkte togruter fra Timisoara til Sofia, Budapest og Wien. Og til den rumenske hovedstaden Bucuresti selvfølgelig.

Nærheten til Serbia, men også til Ungarn har betydd mye for byen opp gjennom tidene. Byen var også den første byen i Europa som fikk elektrisk gatelys på slutten av 1800 - tallet. Igjen noe som forteller om byen som ikke er redd for noe nytt.

Skandinaver kjenner ikke mye til Timisoara. Mens Bucuresti, Brasov, Constanta og Cluj ofte er på skandinavers reiserute, oppfattes Timisoara som off-track rent geografisk. Det er synd - for turistene går glipp av en av Romanias flotteste storbyer med Romanias kanskje mest gjestfrie og stolte innbyggere.

Timisoara er en vakker by. Parkene er mange og store, bygningene vel bevarte og byens gamle sentrum er åpne plasser med utecafeer og sosiale aktiviteter. Timisoara er hvert år vertskap for mange festivaler. Mest kjent er byens jazz- og bluesfestivaler som i første rekke samler et noe mer modent publikum enn dance-festivalene i andre rumenske storbyer. Bare Iasi og Bucuresti har flere kulturinstitusjoner enn Timisoara.

Byens teatre har også forestillinger på tysk, serbisk, ungarsk og noen ganger bulgarsk. Timisoara er en multikulturell by i alle betydninger av ordet. Timisoara har også egen opera og et eget filharmonisk orkester.

I tillegg til trikker, trolleybusser og vanlige busser, har byen som den første i Romania denne sommeren introdusert rutekanalbåter som elvekanalen Bega i byen. Timisoara har en rekke gode hoteller og pensjonater i alle prisklasser.

RED | Romaniaposten.com

Flaggermusgrotten i Pestera - Brasov fylke

Besøker man Bran slott på jakt etter Dracula er et besøk i FLAGGERMUSGROTTEN i samme område en passende avstikker. FLAGGERMUSGROTTEN finnes i Pestera, 5 km fra Moeciu i Brasov fylke på den østlige skråningen av Bisericii-åsen noe nord-vest for Bran og i en høyde på 950 meter,

Grotten har fått sitt navn fordi her er mange kolonier med flaggermus. Grotten har vært kjent i flere hundre år som DEN STORE GROTTEN, men på slutten av det forrige århundre fikk grotten navnet FLAGGERMUSGROTTEN av eksperter som utforsket de ulike hulene i grotten.

Grotten er grei å besøke. Den har en lengde på 370 meter. Derav er 100 meter et aktivt galleri for besøkende Tilgangen til grotten er gjennom en smal korridor som går inn i en hule, ikke veldig høy, der gulvet skråner oppover, Deretter starter galleriet, Det er ikke strøm i grotten, så man må ta med seg lommelykt.

Hulen er en varm og tett med moderat fuktighet og er overstrødd med mange kalkformasjoner. JORDENS TÅRER kaller rumenerne dette og de ulike rommene har tak i forskjellig farger.

Gjennom grotten renner en liten bekk full av gjørme. Selv om spesialutstyr ikke er nødvendig,og det egentlig er tilstrekkelig med en lommelykt, bør du ha på deg lettere verneutstyr for å unngå flekker med leire og spor av avføring fra flaggermus,. Flaggermusene i grotten opptrer en og en – eller i grupper.

Det er en pågående diskusjon i Romania om denne grotten bare burde være åpen for eksperter, - siden den inneholder truede dyrearter. Inntil videre kan man besøke grotten på eget ansvar og uten formaliteter.

Romania har mange grotter, og mange kjente grotter også turistmessig. I vestlige deler av Romania har man også tilsvarende flaggermusgrotter som ofte besøkes av utenlandske turister, men FLAGGERMUSGROTTEN i Pestera sin nærhet til BRAN og mytene rundt Dracula gjør grotten spesiell også på denne måten-

Landsbyen PESTERA befinner seg også midt i naturreservatet Piatra Craiulu og omgivelseme er storslåtte og bergtagende for alle naturelskere, selv om landsbyen i seg selv ikke er spesiell. Det er også et godt utvalg med pensjonater i området

Kilder:

• www.romguide.net
• http://amfostacolo.ro

Billig overnatting

• http://carta.ro/cazare-moeciu/
• https://hotelguru.ro/casa-boiereasca-pestera

Langrenn i Romania

Romania er et populært vinterreisemål, kanskje overraskende for mange i Skandinavia. Men den rumenske avisen ADEVARUL kunne i august fortelle at NORDMENN er den nasjonaliteten som har økt mest som skiturister i Romania. Skiferie i Romania betyr nesten utelukkende alpine aktiviter. Romania har en rekke flotte alpine skisentre som trekker til seg chartergrupper fra land som England og BE- NE - LUX. Det mest populære vinterreisemålet er uten tvil POIANA BRASOV, men det finnes mange andre både i Transylvania, Karpatene, i vestlige deler av Romania og i Moldova. I Rasnov i nærheten av Brasov arrangerte man sist vinter en internasjoal skihoppkonkurranse i en av Romanias få skibakker som holder internasjonale mål.

SKISPORT er sett på som en aktivitet for overklassen i Romania som har store sosiale forskjeller. Dette fordi skitleie, utstyr er svært dyrt for vanlige rumenere, tross at prisene bare er en brøkdel av hva de er i Norge. Som sagt, ski i Romania forbindes i praksis kun med slalåm, utfor og snowboarding.
Interessen for langrenn er tilnærmet null, også TV- overføringer av langrenn i formatet VM og OL omfattes med liten eller null interesse - i motsetning til skihopp og skiskyting - i alle fall til en viss grad. For mange nordmenn er det underlig at langrenn internasjonalt sett er en minisport sammenlignet med alpint - men slik er det bare.
Dette forhindrer likevel ikke at det finnes en rekke oppmerkede turløyper rundt skisportsentrene i Romania - som feks i Poiana Brasov der en 11 km turløype for ski også er opplyst om natta.Også i snøsikre topper i KARAPATENE der gondolbaner bringer folk opp til OFF-PISTE finnes også merkede turløyper enkelte steder.

www.romaniaposten.com