Gigantiske byggeprosjekter og ekstrem overvåkning av befolkningen fulgte i farvannet av en skakkjørt økonomi. Siden Ceausescu hadde flørtet med Vestmaktene under den kalde krigen, tok det lang tid før Vesten oppdaget - eller ville oppdage - hva det rumenske folket var utsatt for. Det var først da han ville rasere gamle landsbyer og et eldgammelt kulturlandskap til fordel for stalinistiske blokker, at FN reagerte. Vel seint vil mange rumenere si.
Et slikt eneveldig styre setter spor. Og mange av hans medarbeidere har fortsatt innflytelse i Romania, selv om de har skiftet kostyme. Den mest smertefulle arven etter Ceausescu er det hemmelige politiet Securitate. Tross at navnet har en betryggende klang, var det et Gestapo- lignende etterretningssystem som sysselsatte over 40000 mennesker direkte. Og enda flere som informatører. Arkivene over hvem som var med er fortsatt ikke helt åpnet. Eller deler av arkivet har forsvunnet under påfallende omstendigheter. Det har tatt svært lang tid for Romania å gjøre opp sin fortid som diktatur. Prosessen pågår fortsatt.Nicolae Ceasescu ble født i Scornicesti i 1918. Den lille byen i sørvestlige delene av Romania vil for all tid bli forbundet med kommunistdiktatoren. Faren var bonde, og Nicolae dro tidlig til hovedstaden som skomakerlærling. Allerede i 1933 ble han medlem i kommunistpartiet og blir arrestert noe seinere som streikeleder. Han sitter fengslet i flere år, og blir en talsmann for fangene i leiren han sitter i. Han rømmer fra fangenskapet i 1944. Han er svært aktiv i kampen mot den fascistiske organisasjonen Jerngarden. Romania skifter side i krigen, og Ceausescu blir offiser i hæren.
Etter flere andre verv ble han partiets leder i 1965. Dette etter at daværende statssjef Gheorghiu-Dej dør. Gjennom diverse taktiske handlinger blir han statssjef og 21.august utroper han Romania som "sosalistisk republikk" med en ny grunnlov. I sin første politiske periode var Ceausescu en ivrig stalinist og mange vil hevde han var stalinist i sitt hjerte til siste slutt. Mens han innenrikspolitisk drev fram en russisk modell med planøkonomi og personkultus rundt seg selv, var han utenrikspolitisk tilsynelatende uavhengig av Sovjet. Han nektet blant annet å være med på den sovjetiske innmarsjen i Tsjekkoslovakia i 1968.
Dermed ble han mottatt med åpne armer og fikk både medaljer og praktmottakelser i USA og Vest-Europa. I skyggen av denne godviljen herjet han med det rumenske folket og landets ressurser omtrent som han ville. Han ble mottatt med pomp og prakt blant annet av Ronald Reagan. Dronning Elisabeth og også vår egen Kong Olav i sin tid.
Ceausescu var på mange måter ekspert på fasadepolitikk. Parader, skuespill og prosesjoner i stor stil dekket over elendigheten. Mens folket i Romania stadig fikk det verre, veltet familien Ceausescu seg i uhemmet luksus. De brukte det som var igjen i statskassa som sin private lommebok. All motstand knuste de ved å gi Securitatemedlemmene makt og høye privilegier.
I dette gapet oppstod også en altomfattende korrupsjonskultur. Noe Romania sliter med fortsatt. EN annen tragisk side var at Securitatemenn ofte forgrep seg på kvinner uten at det fikk rettlige konsekvenser - og disse uønskede barna havnet på barnehjem.
Ekteparet var bestevenner med Kim Il Sung i Nord-Korea og despoten Mobutu Seke i Zaire. Og han var svært imponert over Mao Tse Tung. Det sies at planene om verdens nest største bygning ble unnfanget på et offisielt besøk i Nord-Korea. Og paradegaten som skulle føre opp til "Folkets Palass" skulle være bredere og lengre enn i noe annet land han ville sammenligne seg med. Dermed raserte Ceausescu noen av de mest verneverdige kvartalene i Bucuresti - og etterlot seg en mammutbygning der bare noen av rommene ble ferdige.
Kontoret til fru Elena var stort som en halv fotballbane, og marmor og krystaller dominerte interiøret. Ryktene vil ha det til at arbeidere som ikke holdt munn om hva de så under byggingen, ble utsatt for ulykker og endte sine dager i bygningens sement. Lite sannsynlig kanskje, men viser hvordan hemmelighetskremmeriet var satt i system.
På slutten av 80-tallet begynte også Ceausecus innerste krets å tvile på ekteparets mentale tilstand. Etter at Elena Ceausescu hadde gitt seg selv en doktorgrad i kjemi, tross knapt endt folkeskole, var det vanlig at rumenerne skyldte på henne for ektemannens synkende evne til å styre landet. At Elena Ceausescu hadde stor innflytelse på mannen sin er hevet over all tvil. Men de begikk forbrytelsene mot det rumenske folket sammen. Og de hadde sine medløpere.
Prevensjon og abort ble forbudt. Diktatoren ville ha flere rumenere. All vanlig utreise ble i praksis umulig. Man måtte søke det offentlige hvis flere mennesker skulle komme sammen. Det ble innført strømrasjonering og matkuponger. Propagandamaskineriets mas om patriotisme og sjåvinisme hadde ingen grenser. Landets eneste to tv-kanaler sendte et par timer i døgnet. Sport og nyheter om kommunistpartiet var utvalget.
Fasadepolitikken ble Ceausecus siste trekk før hendelsene innhentet han. Det sies at man la ut plastfrukter i frukthaller før offisielle besøk for å skjule at landbruksproduksjonen hadde klappet sammen. Skulle diktatoren på bjørnjakt, fløy man bjørnene til jaktområdet med helikopter en time før - slik at jegeren var sikret sine trofeer. Ulike palasser rundt om i landet - blant annet i Neptun - ble holdt i kontinuerlig og dyr beredskap alle dager i året. Enda ekteparet Ceausescu bare dukket opp en dag eller to. Kanal - og veiprosjekter ble satt i gang selv om arkitekter og eksperter sa det var umulig, og mange veier endte ute i åkeren uferdige. Tragedien var komplett for Romania da Glasnost og 1989 kom og endret på forholdene.
Hvor mange som mistet livet som direkte konsekvens av diktaturet til Ceausescu er ikke klart, men det dreier seg om titusener. Mange motstandere ble satt i arbeidsleirer og døde som resultat av hardt straffearbeid. Ceasescu overførte også statlige midler til hemmelige bankkonto i Sveits, erklærte aids og spedalskhet som ikke-eksisterende i Romania og overlot mennesker med disse sykdommene til et marginalt liv på hemmelige og forsømte institusjoner.
Alle som har noen år på baken, vet hva som skjedde siden. Omveltningene i Romania jula 1989 ble de blodigste i kommunismens fall i Øst-Europa. Over 2000 mennesker ble drept disse voldsomme dagene. TV-bildene fra disse dagene er historiske. Fra diktatoren som blir buet ut fra balkongen i Bucurestis sentrum til kampen om Fjernsynshuset.
Hvordan buingen av diktatoren startet - er det fortsatt flere forklaringer på. At den var plantet er sannsynlig. Historikerne er ennå ikke enige om dette var en reell revolusjon eller om det hele var iscenesatt av en engere krets og det militære. Rett og slett fordi disse medarbeiderne i kommunistpartiet hadde fått nok av galskapen, og skjønte at forandringene eller i Øst-Europa også måtte omfatte Romania. En ting er klart: Den nasjonale redningsfronten som tok styringa i romjula 1989 virket godt forberedt og organisert. Og Ceausescu selv kan ikke ha oppfattet mye av uroen rundt om i landet. Han var på besøk i Iran dagene før.
Ekteparet Ceausescu ble henrettet i Targoviste etter en lynrask rettergang første juledag 1989. Mange har undret seg over at denne henrettelsen måtte skje så raskt, mens andre sier at dette ville ha blitt utfallet uansett når en person er så direkte knyttet til et systems fallitt. At en rettssak kunne ha medført mange ubehageligheter for de nye makthaverne- er også ganske trolig.
Moderne historieskrivere har satt mye fokus på Ceausescu. For mange er han prototypen på en diktator. Som Adolf Hitler, Stalin, Adi Amin - med flere. Ledere som kommer fra små kår som tilegner seg en ideologi, bruker denne og manipulerer seg fram til ubegrenset makt i en periode så lenge propagandamaskineriet og frykt holder dem på topp. Men selvfølgelig dreier Ceausescus sin makt og sitt fall om mer. Om de som har tjent på å betjene systemet i ulike faser. I Romania har blant annet den ortodokse kirken bedt om unnskyldning for sin ettergivenhet under diktaturet. Jøder, ungarere og romabefolkningen ble også brukt og utnyttet av Ceausescuregimet. Dette har etterlatt seg holdninger i det rumenske samfunnet som først nå - mange år etter - ser ut til å endre seg til det bedre.
Folk som har reist en del i Romania kan ikke unngå å oppdage at en del mennesker synes å ha tilgitt Ceausescu, ja at de til og med drømmer tilbake til denne tidsepoken i Romanias historie. Det er stort sett eldre mennesker. Man må se det i lys av den vanskelige situasjonen mange mennesker - og kanskje nettopp eldre - har i det nye Romania. Butikkene flommer over av varer, men man har ikke råd til å kjøpe dem. På begynnelsen av 80-tallet var det omvendt. Man hadde en jobb og litt penger - men det var ikke noe å kjøpe uten å stå i kø.
Det er også viktig ha med seg at Ceausescu var populær i en periode fra 1965 og et tiår framover opplevde Romania en rask utvikling. Planøkonomien blomstret, det kom nye fabrikker, produksjonen økte, folk hadde arbeid og blant annet Svartehavskysten ble bygd ut som et på den tid moderne feriereisemål. Selv om premissene for velstanden ikke holdt vann, så husker mange eldre denne tida som positiv. Det er disse menneskene som legger blomster på Ceausecu sin grav på en ganske anonym kirkegård i Bucuresti.
Juli 2010 fikk Valentin - eneste gjenlevende sønn til diktatorparet - lov å åpne graven for å se om det virkelig er de to som ligger begravet på stedet. SIden de ble begravet under psuedonymer, har tvilen alltid versert i rumensk media. Sønnen vil også flytte levningene til et bedre gravsted. Hendelsen har igjen blåst liv i rumensk samtidshistorie og alt som har skjedd etter parets henrettelse. Eller kanskje enda mer: Hva som ikke har skjedd.
T.
Kilder og bakgrunnsstoff:
http://www.ceausescu.org/ - trolig det mest omfattende nettstedet om dikatoren og hans liv. Også video fra rettsaken:
http://www.ceausescu.org/ceausescu_media/trial.html
Files:
http://www.moreorless.au.com/killers/ceausescu.html
Innlegg
