Tidligere har jeg funnet noe som lignet mellom Costinesti og Neptun, men i dag skjønner jeg at dette var bare dårlige kortversjoner . Min rumenske strand er 40 km lang og starter ved den investorforlatte landsbyen Vadu nord for Constanta og Navodari.
Det er ikke umiddelbart enkelt å ta seg dit, for du må tråle noen sideveier og krøtterstier på måfå. Her er ingen veiskilt eller rustne neonskilt fra 70-tallet heller,bare noen nedlagte og spøkelsesaktige fabrikkanlegg her og der.Etter at vi har feilkjørt inn på et militært skytefelt nord for byen Navodari, og blitt jaget bort av en MP - som plutselig dukker opp fra en rusten tysk bunkers fra siste verdenskrig, skrangler vi nordover, - litt svettere enn da vi entret skytefeltet. Vår lokale sjåfør mener at han er på rett vei, men rykningene i øyekroken viser at han er usikker. Han er heller ikke innforstått med vitsen av å finne strender uten mennesker.
Vi passerer den avlange bygda Corbu ,og vrir Dacian ut mot bushen som den var en jeep. Etter noen halvsjokkerte blikk fra svette innfødte med daglige gjøremål i veikanten, dukket sanddynene opp i front. Hva de gjorde i halvsøvne midt ute i åkerkanten var like uforståelig som vår søken etter ei strand uten strandservice sikkert var for dem. Men endelig: En halvfull gjeter sjangler i veikanten og prøver å vise oss veien . Han peker og forklarer - og rumensken hans er mer enn uklar på grunn av promille og solstikk. Han skal gjerne bli med oss, men sier han må passe geitene .Vi har ikke lyst på selskap, heller ikke etter at vi har fått tilbud om en slurk fra grumsvodkaen hans, så vi takker og dumper videre i retning Svarthavet.
Fra Vadu humper vi ut mot dynene og siste biten må vi ta til fots før stranda åpenbarer seg kilometervis i begge retninger. Rett ved stranddynene er små sandbassenger med saltvann, noen har sirkulasjon og en dukkert er mulig. Et lite rumensk paradis ligger ublu foran oss. Et par tyvfiskere kan dukke opp, noen bønder eller gjetere som har tatt seg en nudistdukkert, og etter en kilometer eller to kanskje en enslig solbader, men ellers har vi det hele helt for oss selv. 40 km nordover langs stranda er Sulina, minus ei bro du må krysse. Et par ganger i uka patruljerer grensepolitiet områder for smuglere og ulovlige fiskere, for området er fredet. Men det er lov å bruke området, sier Nicu - som selv har patruljert her ute et sted. Skal du overnatte bør du ha tillatelse. Kanskje. Bare kanskje, fordi ingen vet helt hvor man skal få tak i en slik byråkratisk slipp. Nicu avslører nå at han hadde sine første erotiske opplevelser her ute. Det må ha vært heftige saker, for veien hit kunne han ikke huske. Ok, kanskje det var natt. Nå er det i alle fall dag og 38 grader i skyggen.
Det sisler med firfisler i graset, deltabuskene svaier lett i havbrisen, og en enslig deltaulv gjemmer seg i dynene. Fuglene kretser i plog over oss, og en rev slumrer i en dyneskrent for han skremmes opp av menneskesnakk. Fasaner og villsvin er det plenty av, forteller mine turkamerater. Det eneste vi får med oss er en skremt eller døgnvill grevling som piler over en traktorsti.
Bare 25 km unna verker plastikken og diskorytmene i Mamaia, mens her ute er det stille og øde - kun naturens egen samplemaskin legger lydkulisser til den milelange strandstripa. At mafiaen ikke har bygget turistmaskiner her ute, må være en tilfeldig velsignelse i et land der alt utnyttes for en skarve euro eller et par lei..
Jeg legger meg ned og glemmer tid og sted, mobilsignalene er nullet ut på grunn av signalsvikt - og jeg er alene i et møte mellom et stort hav og en endeløs strandkant.
I horisonten ser jeg gjeteren forsvinne. Han vinker med vodkaflaska. Geitene subber rundt han og virker mette der de forsvinner som striglete dotter i deltabushen. | t
Innlegg
