I år 1860 dukket det opp et tørt punkt ute i Svarthavet rett utenfor Sfantu Gheorghe i det rumenske Donaudeltaet på grunn av spesielle understrømninger. Etterhvert har dette landpunktet blitt en øy - eller delvis en halvøy ved lav sjø - med en lengde på 2 kilometer og med et areal på 21000 hektar. Øyas tørre områder flytter på seg ved sterk vind og høy sjø – og tungen av land roterer over tid på grunn av sterke strømninger. Øya blir brukt av lokalbefolkningen til beite for kyr, ellers er den erklært for naturreservat. Øya Sacalin har blant annet en av Romanias største kolonier av pelicaner, og sjeldne fuglearter, 229 ulike fuglearter for å være eksakt. I havet rundt øya finnes sjeldne fiskearter og unike sjøplanter.
In urma cu peste un secol si jumatate, in jurul anilor 1860, un punct a aparut in zare, in Marea Neagra, in dreptul bratului Sfantu Gheorghe, la o distanta de doi kilometri de tarm. Acum, limba de pamant masoara peste 21.000 de hectare.
Pe Insula Sacalin se regasesc cele mai mari colonii de chire de mare si pelicani creti, insula fiind principala zona de cuibarit, hranire si iernare a acestor specii. Pe insula au fost descoperite 229 de specii de pasari. In apele ei se gasesc pesti rari, sturioni, dar si plante rare, cum ar fi varza de mare si canarul baltii. Zona a fost declarata rezervatie naturala.